Den ayurvediske klokka og hvorfor jeg alltid får energi igjen etter klokka 22

Jeg har hatt lyst til å skrive om dette så lenge, men har liksom ikke helt visst hvor jeg skulle begynne. Ikke fordi jeg ikke vet hva jeg vil si, meeeen fordi jeg har så mye jeg vil si. Den ayurvediske klokka er kanskje noe av det jeg syns er aller mest fascinerende med Ayurveda. Og samtidig, noe av det som ofte møter mest motstand hos de jeg jobber med, spesielt blant B-menneskene, som føler seg truffet (hei, jeg ser dere og heier på dere også!).

For det denne klokka sier, er ganske radikalt. At vi er designet for å leve i rytme med naturen. At kroppen vår har sitt eget indre urverk, og at tiden på døgnet faktisk påvirker hvordan vi tenker, føler, presterer og hviler. Og det er nettopp her det skurrer for mange, fordi vi ikke lever i tråd med det. Vi lever i lys hele døgnet, vi jobber foran skjerm til sent, vi spiser når vi rekker det og legger oss når Netflix spør om vi fortsatt ser på.

Ayurveda deler døgnet inn i seks deler: tre på dagen og tre på natta. Hver periode har sin egen dosha-energi som “regjerer”, og påvirker både kropp, sinn og fordøyelse. Fra klokka 02–06 og igjen fra 14–18 har vi Vata-tid, med lett, bevegelig, kreativ energi. Kapha-tiden er mellom 06–10 og 18–22, og gir mer tyngde, stabilitet og ro. Og så har vi Pitta-tiden mellom 10–14 og 22–02, den drivende, fokuserte, transformative energien. Altså: din indre ild.

Og kanskje tenker du nå: “Men hæ, dette stemmer jo ikke med min døgnrytme?” Og det skjønner jeg. Det betyr ikke at du må snu opp ned på hele døgnet ditt med én gang. Men det kan være en spennende linse å se seg selv gjennom. En måte å forstå hvorfor noen ting føles lettere (eller tyngre) til visse tider på døgnet.

For eksempel: Jeg blir alltid trøtt og tung mellom 20 og 22. Sånn “må-lukke-øyne-nå”-trøtt. Men hvis jeg holder meg våken forbi klokka 22? Da skjer det noe magisk (og forstyrrende). Det er som om hele systemet mitt kickstarter på nytt. Jeg får nye idéer, blir gira, vil snakke, skrive, planlegge. Mannen merker dette godt når vi legger oss etter 22 og jeg er i full on pratehumør istedenfor sovehumør 😅. Det tok meg litt tid å forstå hva som skjedde, men da jeg lærte at 22–02 er en Pitta-periode hvor kroppen egentlig skal bruke den intense energien på fordøyelse og indre opprydding, ja, da ga det plutselig mening. Jeg hadde tent på lyset i kroppen i stedet for å la det brenne stille for seg selv.

Poenget mitt er ikke at du må legge om hele livet ditt. Men kanskje dette kan være en invitasjon til å være litt nysgjerrig. Hva om du sovnet før klokka 22, og lot kroppen gjøre jobben sin når den vil det? Hva om du planla de tyngre arbeidsoppgavene til Pitta-tiden midt på dagen? Hva om du lagde plass for stillhet og kreativ flyt i Vata-tiden på morgenen?

Jeg tror vi vinner mye på å bli mer oppmerksomme på rytmene rundt oss, og inni oss. Den ayurvediske klokka er ikke ment som et strengt skjema, men som en myk veiviser. Noe vi kan lene oss mot for å finne tilbake til flyt. Og det er derfor jeg nå, i ukene som kommer, vil dele små drypp om hvordan vi kan bruke den ayurvediske klokka; i business, i mammarollen, i hverdagen.

For å forstå oss selv bedre. Og kanskje 🤞 leve litt mer i takt.